Din første konkurransehund: Din første pannekake

Den siste tiden har flere ferske hundeførere henvendt seg til meg i frustrasjon over at de ikke får til unghunden sin. Da mener jeg ikke de som opplever såkalt problemadferd, men hundeførere som ikke får til hunden slik de vil i sport/teknisk trening. 

Det klinger som regel slik: " Hunden min har dårlig fokus, er ikke engasjert i belønningene sine" eller "hun stikker fra meg i ringen" "han gidder ikke gå fot, henger bak meg og er treg". Det går mye ut på mangel på engasjement og samarbeid, og spørsmål om hunden egentlig er bra nok. 

Når den første pannekaka ikke får helt den formen du tenkte, ligger problemet i råvarene, oppskriften eller kokken?

Jeg har noen poeng jeg vil argumentere for som jeg tror er nyttige for flere. For det første vil jeg vise hvordan høye forventninger kan føre til skuffelse over egne prestasjoner, og enda verre; en overbevisning om at hunden ikke er god nok. Jeg vil se  på hvordan sosiale medier påvirker disse forventningene og det påfølgende hastverket med å få resultater. Til slutt vil jeg argumentere for at det er for stort fokus på hva hunden gjør og ikke gjør og for lite fokus på hva hundeførers ansvar i utdannelsen av en konkurransehund. 

 

Ta den tiden det tar!

Noen ganger er det svikt i teknisk trening som er frustrasjonen, men veldig ofte er rett og slett skyhøye forventninger til hva hunden skal klare i ung alder, og veldig spesifikke forventninger til hvordan hunden skal være i trening. Dette fører til frustrasjon og skuffelse over hunden, og også mye fokus på hva som er feil med hunden og lite fokus på hva hundefører selv gjør. I mange tilfeller, begynner unge hundeførere å snakke om omplassering, finne en hund som har mer driv, bedre arbeidsmoral, bedre attitude og bedre utholdenhet. 

Men stopp en halv! Hunden er gjerne bare 9 måneder, hundeføreren trener sin aller første konkurransehund, i en sport som er helt ny for føreren! Hvor mange måneder har de to trent sammen? I beste fall i 7 måneder, og hvor mye treningstid har de egentlig hatt sammen? Noen stiller allerede til konkurranser fra 9 måneders alder, og lurer på hvorfor det ikke gikk så bra.

Det tar tid å lære en ung hund bare det å bli vant til og "ferdig" med verden og forstyrrelser. Det å forstå hvordan man bygger opp en god konkurransehund kan ta mange år, og flere hunder. Man må prøve og feile en del. Da kan man ikke forvente et "ferdig produkt" i 12 måneders alderen. Der synes jeg sporten IGP (tidligere IPO) har en veldig fin holdning i forhold til tiden det tar å utdanne en hund. Man forventer faktisk at det tar minst 3 år å lage en kompetent hund i sporten. Så hvis du tenkte du hadde god tid, og ikke skulle starte konkurranser før hunden var to år, ville det endret måten du trente på? 

Husk gleden du hadde ved å lære med din første hund!

Som fersk hundetrener som nettopp har blitt bitt av hundetreningsbasillen er du som regel fornøyd med alt du får til. Alt er en bonus, det er magisk når du knekker koden og får ting til. Det er mye mestring, mye glede, team spirit er på topp. Du opplever hvor sterkt bånd du kan knytte til hunden når du får til mye i treningen. Alle piler peker opp. Noen gir seg med hundetrening etterhvert og andre kjøper sin hund nummer to. Denne gangen en bruksrase, med mer arbeidskapasitet fordi målet denne gangen er å komme langt i konkurranser. Kanskje til og med til NM eller VM! 

Nå har alt snudd...du startet med en første hund for gøy. Ingen hadde forventninger til verken rasen du hadde eller til deg. Du var jo fersk og selv hadde du lite forventninger. Du hadde bare den innstillingen at du skulle lære mest mulig og ha det gøy! Bli kjent med hunden, og finne ut hva dere liker å gjøre sammen. 

Nå har du en arbeidsrase, en hund som er avlet til å jobbe. Du forventer at du skal få det til siden du tross alt har kjøpt en brukshund. Alle rundt deg har forventninger til at det ihvertfall ikke er rasen som skal stoppe deg. Før kunne du si” ja men det er jo en whippet så den liker ikke regn”. Eller “det er jo en selskapshund så den er redd for ting så da fikk vi ikke til det”. Eller “det er jo en terrier, så den er ikke skapt for lydighet”. Men nå har du jo en rase som er skapt for å jobbe, til og med skapt for å jobbe med fører. Du trodde også at det skulle bli lett når du først kjøpte deg "riktig" rase. Men nå er det et forventningspress som gir deg svettetokter og høy puls. Mye av gleden blir dempet fordi det ble ikke som du hadde tenkt. Når det begynner å kjennes litt sånn ut, er det på tide å ta en liten kikk innover og bakover i tid. 

Husk på gleden du hadde da du lærte SAMMEN med din første hund, den hunden du hadde da du ble bitt av hundetreningsbasillen! Tenk på det båndet du følte da dere fikk til ting sammen, og alt dere fikk til ble du glad for fordi...

...fordi du ikke hadde forventninger. 

Men hvor kommer alt presset fra? Kan litt press være sunt?

Bruk sosiale medier som inspirasjon og ikke kilde til for høye forventninger

Du følger med dyktige og erfarne hundetrenere på Instagram, Facebook, TikTok og YouTube og ser unge hunder som er meget kompetente. Du ser perfekt fokus, superfine detaljer og masse trøkk! Så sammenligner du din hund og din trening med disse. Presset stiger, "Herregud, jeg skulle ha kommet mye lenger -den hunden er jo yngre enn min! De må jo trene utrolig mye, som har så flinke hunder i den alderen.” Du har kanskje kjøpt valp fra et kull hvor andre erfarne hundetrenere også har valp, og sammenligningspresset er et faktum. Men husk nå på et par ting før du sammenligner det du ser på SoME og egen trening: 

  • De rå hundetrenere har som regel drevet med sporten i 10-30 år og mer 
  • De har trent mange hunder
  • Noen er profesjonelle og trener flere ulike individer daglig 
  • Filmene viser ofte korte klipp med perfekte detaljer, og du får ikke se det som ikke er like flashy og fancy (the real hard work)

Jeg synes det er veldig synd at noe som er så kjekt som å hente seg en valp, trene den opp og lære SAMMEN med valpen og unghunden, skal bli til en prestasjonspreget prosess med mye press og forventninger. Dette må vi alle passe oss for.  

Er det en sunn måte å sammenligne seg med de vi ser opp til? Jeg mener JA!

 

  • Dyktige hundetrenere trener på uansett, de gir seg aldri. En vinner er en taper som prøvde en gang til!
  • Man kan lære av disse flinke ved å gå på kurs hos dem eller finne ut hvem de har lært av
  • Du kan la deg inspirere både av de fine detaljene, hundens motivasjon og plukke opp tips 

Du kan se hva som er mulig å få til, og prøve å lage deg en vei dit.

Du trenger ikke en bedre hund, det er du som hundefører som må bli bedre

Det å endre dine forventninger til deg og hunden er 100% i din kontroll. Det er veldig få hunder av bruksrase som ikke er gode for en helt fersk hundefører som skal trene sin første konkurransehund. Du trenger ikke en VM-kvalitet hund som din første "pannekake". Du trenger en hund som er sånn passe med, slik at du kan lære deg sporten, og bygge en god konkurransehund som holder stabilt. Det blir for galt å kassere helt ok hunder fordi man ikke klarer å endre på eget tankesett og treningsmåte. Noen ganger er det hundeførerne som må bli bedre, ikke hundeføreren som trenger en bedre hund. 

Er man profesjonell eller erfaren så stiller man i en annen liga, og kan ha litt andre krav til hva som bor i hunden. Da har man også erfaringen til å kunne vurdere hva som bor i hunden og hva som er egen trening. Man har også dømmekraft nok til å vite hvor langt man vil strekke seg for å endre seg til å passe hunden, hvor langt denne individuelle hunden kan komme, og man har også mer erfaring til å velge riktig type og få en god match.

Når dette er sagt, blir det å endre fremgangsmåten du trener hunden din på, en for stor oppgave, og det går på bekostning av deg og din hund, så er kanskje omplassering et godt valg. Men, henter du ny hund da så kan du risikere å havne i samme situasjon, hvor du likevel må bli bedre selv og strekke deg for å matche hunden. 

Dere står på startstreken sammen, det er ikke du som trenger en bedre hund. Det er du som må tilegne deg den nødvendige kunnskapen for å klare å trene hunden din! Det å skape en engasjert hund med god utholdenhet tar tid og kommer ikke gratis. 

Det hender jeg ser hunder som absolutt ikke har det i seg å jobbe, og spesielt ikke til sport. Da er det helt innafor å tenke på å hente seg en hund til.

Men som ved all hundetrening, spesielt når man er fersk så støter man på utfordringer. Når du ikke lenger kan skylde på rasen du har, og alle pilene peker mot deg som hundefører ja da er det på tide å åpne øyene. Da er det på tide å finne ut hvordan du kan tette igjen hullene og bli så god som hunden din trenger. Bli så god at dere kan klare målene du har satt deg!

Du vil før eller senere møte deg selv i veggen (eller det er vel døra?) når du får beskjed fra erfarne hundetrenere at det er måten du legger opp treningen på, og holdninger til egen hund som må endres. Du må rett og slett snu litt opp ned på både forventninger og treningsmåten. Det er tungt! Det kan være vondt å høre. At du ikke kan skylde på hunden, og at det er mye arbeid som ligger foran deg. Men det er også befriende. Fordi dette kan du gjøre noe med.

Kunnskapen du søker er tilgjengelig!

Samtidig som jeg gir slike "harde dommer" så tilbyr jeg jo verktøyene og løsningene for å komme dit. Så er det opp til deg som hundefører å gjøre jobben. Det nytter ikke å bare si "ikke skyld på hunden, du har ikke lagt et godt nok grunnlag" og ikke da kunne tilby hjelp til å komme dit. Jeg klarer ikke å si nok hvor takknemlig jeg er for treningssystemet "Bäste Starten" av Maria Brandel og Siv Svendsen. Det har aldri vært lettere å formidle nettopp hvordan enn nå med boka og sjekklistene i bakhånd! Jeg har selv fått denne harde dommen i min iver etter å konkurrere altfor mye med unge hunder, og man vet jo ikke hva man ikke vet! 

Alle byggesteinene som finnes for å lage en konkurransehund som holder, er klinkende klart beskrevet og veien dit servert på et sølvfat. Vi har rett og slett ingen unnskyldning lenger for å ikke gjøre jobben, for kunnskapen er nå tilgjengelig når du skal lage din første pannekake! Hvor herlig er vel ikke det? Det finnes også mange andre gode treningssystemer på nettet for den sporten man trener. Det er bare å benytte seg av muligheten når dyktige mennesker har laget fantastiske opplegg med nettkurs og deler alle sine "hemmeligheter" og kunnskap. 

Så for å oppsummere hovedpoengene her:

  1. Ta den tiden det tar!
  2. Husk gleden du hadde ved å lære med din første hund
  3. Bruk sosiale medier som inspirasjon og ikke kilde til for høye forventinger
  4. Kunnskapen du søker er tilgjengelig, go get it!
  5. Kos deg på reisen

Den første pannekaka får ikke alltid den formen du hadde hadde tenkt, oppskriften var kanskje ikke optimal og du brukte ikke nok tid på å vispe røra. Heldigvis er en hund mer fleksibel enn din første pannekake, så du forbedre både oppskriften og utførelsen. 

Det er konstruktivt å strekkes seg etter stjernene så lenge du anerkjenner veien de har gått før deg. Det er en reise som skal nytes, kun da kan du og hunden din skinne i konkurranseringen! 

Senk skuldrene, søk kunnskap, tren masse og ikke minst KOS DEG! Resultatene kommer tidsnok. 

-Éloïse Willems 

 

Close

50% Complete

Gratis tips og nyheter!

Registrer deg her og få treningstips og hold deg oppdatert på det som skjer i Dogs Will! Din e-post er trygg hos oss.